Om ekteskapet

100px_illustration_014

Gud skapte mennesket «til mann og kvinne» som skulle «bli ett». Jesus gjentar de ordene i evangeliet. Se 1. Mosebok, kapittel 1, vers 27 og kapittel 2, vers 24 samt evangeliet etter Matteus, kapittel 19, vers 4-6.


Når Jesus sier at man «ikke gifter sig i himmelen» mener han at et åndelig og evig ekteskap grunnlegges på en indre, åndelig overensstemmelse mellom mannen og kvinnen.

Ekteskapet er fremfor alt en indre forbindelse mellom mannens og kvinnens sjel. Når harmoni og gjensidig kjærlighet råder der, kan forbindelsen ikke avsluttes. Den varer hele livet, og etter døden i all evighet. Det er jo akkurat slik lykkelig gifte par tenker og føler.

Det finnes alltså ekteskap i himlene. En engel er ganske enkelt «ett», en mann og en kvinne forent i sitt indre. De kompletterer hverandre og skaper dermed noe som er større enn dem selv. Det gjelder i himmelen, men det gjelder på jorden også.

Graviditet er en selvfølgelig del av ekteskapet. Hvert menneske som blir født er beregnet for himmelen, altså til å bli en engel.

Seksualiteten er en selvfølgelig del av ekteskapet. Ikke bare for å få barn, men også fordi det fører paret nærmere hverandre. Det indre kjærlighetsbåndet uttrykker seg i et ytre ømhetsbevis.

Kyskhet er ikke å avstå fra fysisk kjærlighet. Kyskhet er å holde seg til den man er gift med og avstå fra ekteskapsbrudd. Å leve slik styrker det indre båndet, og de fysiske uttrykkene fylles av en større og større intimitet, trygghet og glede.

Å begå ekteskapsbrudd er å bryte et av de ti budene.